HUSKER DU..? For nærmere 17 år siden hentet oppmann Bjørn Skott stortalentet Dagfinn Enerly til Greibanen. Torsdag møtes de igjen – som representant for hvert sitt lag. - Dagfinn ble lagd bak det ene målet og født bak det andre. Jeg tror ikke det er mange i Groruddalen som har gått mer rundt med en ball enn han. Han hadde den med seg i senga om kvelden, sier Bjørn Skott. Den korte spaserturen over Greibanens solbelagte kunstgress får historiene til å løsne. Om livet på - og rundt - et Grei-lag i 2. divisjon, med tre brødre Enerly på laget. Den yngste av dem nådde lengst, og er regnet av mange som det største talentet fra Groruddalen på fotballbanen. I kveld møtes Skott og Dagfinn Enerly igjen. Men denne gangen som henholdsvis sportslig leder for Groruddalen BK og høyre kantspiller for Fredrikstad. Anledningen er cupens andre runde. - Det å komme på Greibanen igjen å spille her.., jeg gleder meg, sier Enerly, og avviser alle hint om at han som stolt og utflyttet groruddøl egentlig ikke burde hatt samvittighet til å ødelegge for GBK. - Så det blir ikke her cupbomben kommer? - Får ikke håpe det. Vi får håpe den kommer et helt annet sted, sier «Smurfen». Som 15-åring spilte han i Grorud, men ble hentet til Greibanen. Av oppmann, lagleder og alt-mulig-mann Bjørn Skott. - Jeg husker veldig godt da han ble tatt opp i A-stallen til Grei. Da var han 15 1/2 år. Jeg hentet ham fra Grorud, sier Skott, som hadde unnagjort kvalitetssikringen på følgende måte: - Halvparten av de gode fotballspillerne i dalen den gangen het jo Enerly til etternavn. Vi visste jo at han kanskje var det største talentet som var her, sier Skott. - Det som var typisk for Dagfinn var at han hadde alle basiskunnskaper på et veldig tidlig tidspunkt. Han har en utrolig god pasningsfot. Har vel det reineste treffet på ballen i Norge, og er en av dem som skyter hardest. Samtidig er han veldig rask, sier Skott. Teitur Thordasson var mannen som trente Grei den gang Dagfinn Enerly løp rundt i blått. Historien om en korsbåndsskadet Enerly og en meget sta og selvutdannet idrettslege fra Island bringer latteren fram. - Jeg husker jeg lå på bakken og vrei meg i smerte. Jeg var helt sikker på at korsbåndet hadde røket. Teitur kom ut, tok tak i foten og dro til. «Dette er ingenting. Opp og løp igjen», sa han, men jeg klarte ikke å røre meg. Jeg sjekket det hos spesialister og var inne på Volvat for operasjon. Da jeg kom tilbake etter operasjonen ville han snakke med legen, for det var ikke røket, uansett hvor mye jeg fortalte om kne og operasjon, mimrer yngstebror Enerly. - Jeg husker vi var på treningsleir i Sverige, begynner Skott. - Vi satt på hytta på kvelden og spilte poker. Teitur hadde lagt ned forbud mot røyk og snus, men det var et par-tre av gutta som snuste. Plutselig kom han helt uanmeldt inn døra. Dagfinn ble redd og svelget hele snusen. Han merket nok det, selv om ikke Teitur så det. Det var i hvert fall veldig gøy for alle gutta etterpå, ler han. Selv da Dagfinn Enerly var Grei-spiller gikk diskusjonen om samarbeid fremfor et lag på hver t-baneholdeplass. Fredrikstad-spilleren mener man nå har gjort det eneste riktige ved å lage en samarbeidsklubb. - Alle drev hver for seg, og Groruddalen hadde aldri klart å få et lag høyt i systemet. Sånn de har gjort det nå, med å plukke dem man mener er best og bygge noe på sikt har jeg tro på. Men det er godt ledelsen er såpass fornuftige at de ikke hentet inn Rune Sundborg. Selv om han scorer litt i ny og ne er han for gammel og dårlig trent, sier Enerly, som sjelden lar anledningen gå fra seg til å mobbe sin gamle lagkamerat. - Dessuten er han alt for mye skadet til å drive på et høyere nivå. Typisk nok har den samme problematikk spolert mye for Dagfinn Enerly. Store skadeproblemer i ung alder ødela det som kunne blitt en profftilværelse i utlandet. Nå nyter han imidlertid livet i Fredrikstad, etter flere år som benkesliter i Rosenborg. Og cupen vil han mer enn gjerne vinne. - Normalt sett skal dette gå greit, men det er nok med at vi senker oss 10-15 prosent og de hever seg tilsvarende. Det er ting som fort kan skje i disse cupkampene, og da er ikke vi mye bedre enn andre lag. Det er viktig at vi er skjerpet og gjør ting ordentlig, sier han om kveldens batalje på Greibanen. - Så dere tar dette seriøst? - Vi skal langt i cupen. Vi vil til Ullevål igjen, og gjerne foran en fullsatt arena. Å fylle opp stadion skal ikke være noe problem. Det største problemet blir vel å komme dit. - Får vi se en scoring av Dagfinn Enerly på Greibanen igjen? - Vi får se om han spiller eller ikke, sier Enerly selv, som sliter med en stiv lysk. - Det kan hende jeg får beskjed om at kunstgress ikke er bra for kroppen akkurat nå, men det er en kamp jeg har veldig lyst til å være med på, så jeg skal mase om å få én omgang i hvert fall. Med en paraplyklubb som vil bli gode med groruddøler blir spørsmålet om permanent spill på Greibanen for Dagfinn Enerly uunngåelig. - Vil det skje? - Jeg tror ikke det. Nå har jeg to år igjen av kontrakten etter denne sesongen, og stortrives i Fredrikstad og på Larkollen der vi bor. Så jeg kommer nok til å bli gammel der. Skulle kroppen fungere og alt sånt er det ikke noe i veien for å ta noen år til, men det er langt fram i tid, sier Enerly. I kveld er det uansett duket for nostalgi på Greibanen. Og hvem vet; kvelden kan fort bli historisk på flere måter.