De ubestikkelige. «Er det alltid så stille bort`på der? Er det alltid så stille bort`på der? Er det alltid så stille, er det alltid så stille, er det alltid så stille bort`på der?». Jevnakers beryktede supportere tok plass i steinbruddet ved Greibanen, og etterlyste straks lyd fra hjemmepublikum, som enten benket seg på tribunen eller stilte seg opp langs gjerdet. De første 15 minuttene hørtes kun spredt applaus fra de blå stolene, men jammen kom ikke de første samstemte GBK-ropene litt ut i kampen: «Heia, heia G-B-KÅ-Å. Heia, heia G-B-KÅ-Å.» Etter Groruddalens første nettkjenning var det tydelig planlagt at feiringen skulle foregå sammen med hjemmepublikum. Faisel Sharif spurtet bort til sittetribunen med lagkameratene hakk i hæl. Det var nesten som på Vålerenga-kamp; etter å ha sendt ballen i nettmaskene, og Klanen til himmels, er det ikke noe annet sted du ønsker å feire enn nettopp hos Klanen. Med 1-0, 2-0 og 3-0 fikk da også hjemme-publikum langt mer å juble for enn «De ubestikkelige» som måtte nøye seg med én halvsjanse og et par-tre ufarlige hjørnespark. I pausen snek for øvrig noen av de yngre tilskuerne - trolig spillere fra en eller flere av moderklubbene - seg over i steinbruddet, stilte seg på haugen like bak «De ubestikkelige» og hylte usjenert: «Hvorfor er det så stille ne’på der?», etterfulgt av spørsmål som «Hva er stillinga a’?». Mens GBK-trener Rolf Teigen, som alltid sitter på taket på innbytterboksen for å få bedre oversikt, ble møtt med taktfaste «Sett deg ned»-rop i begynnelsen av kampen, var «De ubestikkelige» rause nok til å synge «Trener`n er en luring» da 3-0 ble til både 4-, 5- og 6-0. Hvorpå Teigen lettet på lua som takk. Med stående applaus etter hver scoring, bølgen og trampeklapp etter kampen, og ett enslig, men rungende, «Nå er det stille i fjøset» mot slutten av andre omgang fikk GBK-spillerne et første møte med et patriotisk hjemmepublikum. - Kjempestas, synes Rolf Teigen. - Det var en fenomenal ramme rundt kampen. Supporterne ga liv og lyd som var spillerne verdig, og jeg synes også at motstandernes supportere var et veldig artig bekjentskap, sier GBK-treneren. - Var du redd for at det ikke skulle komme folk på kampen? - Jeg har ikke tenkt så mye på det, men formodet at folk hadde lyst til å se en kamp med tæl og nerve hvor lokale gutter sto fram med hår på brystkassa og kløkt i det de gjorde. Jevnaker er flaue «Fullstendig ydmyket», konstaterer Ringerikes Blad etter overkjørselen på Greibanen. Jevnakers egen nettside følger opp: «Vi må dessverre innse realitetene at det heller ikke i 2005 vil bli spilt 2. divisjonsfotball på Jevnaker, om ikke et mirakel skulle skje neste helg.» Ringerikes Blad skriver videre at Groruddalen allerede er klare for 2. divisjon: «Hjemmelaget var nemlig best i absolutt alt, samtidig som JIF-spillerne sviktet i alt. Derfor ble sifrene så stygge.» Vi kan også ta med at Jamal El Mazari har gjort et solid inntrykk: «Groruddalen, anført av en glitrende god Jamal El Mazari, valset rundt med JIF-spillerne, og dersom du ikke er interessert i resultatet til helgen, er det i hvert fall verdt å ta turen til Jevnaker stadion for å se på unge Jamal. For returkampen er med ett blitt svært uinteressant. Vi tviler faktisk på om noe norsk lag er kapable til å banke Groruddalen med sju mål (det er hva JIF må vinne med for å rykke opp). Så gode var hjemmelaget. På Jevnakers offisielle nettsider finnes det for øvrig et diskusjonsforum hvor GBK-kampen naturlig nok er diskutert både i forkant og etterkant. I forkant av kampen er det en som har prøvd å svare seg selv på spørsmålet «Groruddalen - hva er det?». Vi siterer: «Dette er en sammenslått klubb, all rampen i byen bor i Groruddalen, det er stort sett triste drabantbyer i hele «dalen». Vi har konkrete bevis på at vestkantgutter på vei opp til fjellet faktisk låser bildørene når de kjører gjennom der. Groruddalen som «klubb» går i oppløsning dersom de ikke rykker opp i år, hvilket de faktisk ikke gjør?» Om du smiler, blir kjempeflau eller bare rister på hodet får være opp til deg...